Følger du mattrenden?

You are here

Er du livredd for sukker og kutter yoghurten, eller putter du muffins i matpakken til minstemann? Mange mattrender pirker i vår dårlige samvittighet.

De falmede fotografiene fra 1970-­tallet taler for seg: Mødre og barn var tynnere før, men middagene var ofte fete. Det gikk i kjøttkaker i brun saus og friterte fiskepinner – og fleskepannekaker var barnas favoritt. Mødrene kunne finne på å si ja til rent sukker, peanøttsmør og nugatti på brødskiven. Men den ble ofte servert i hånden, på vei til lekeplassen for å klatre opp i det høyeste treet. For det var en tid uten sykkelhjelm og myke matter under bjørka. Playstation og barne-tv hele dagen eksisterte ikke. Og ingen hadde hørt om lavkarbo og supermat, selv om superslanker Grete Roede var i ferd med å samle troppene til den store slankekrigen allerede i 1974.

Førti år og like mange kilo senere ønsker 78 prosent av oss å begrense inntaket av sukker, det viser undersøkelsen Norsk spisefakta 2012. 

– Sukker har blitt en het potet blant kostholdsbevisste, sier Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog, forfatter av flere bøker om kosthold og daglig leder av nettstedet bramat.no.

– De siste års fokus på karbohydrater og sukker har ført til at mange glemmer at det er mat og ikke enkeltstående næringsstoffer vi spiser, sier hun. 

Det er lett å bli sukkerforvirret. For det er faktisk ikke sånn at all søt mat er usunn.

Sukkerangst

– fare for kutt av viktige næringsstoffer

Når brunosten og yoghurten forbys i enkelte barnehager, og skeptiske småbarnsforeldre kutter all sukkerholdig mat, kan de komme i skade for å kutte viktige næringsstoffer. Yoghurt inneholder kalsium, proteiner og viktige vitaminer som B2 og B12. Brunosten  som lå og svettet i matboksen tidligere, er byttet ut. Nå spiser vi halv­parten så mye brunost som for 20 år siden ifølge Helsedirektoratets siste rapport om norsk kosthold. Selv om det i 2001 ble forbudt å tilsette jern i brun­osten, og Fedon Lindberg for ti år siden ertet på seg halve Norge da han uttalte at brun­osten var det samme som å gi barna melkesjokolade på brødskiven, så inneholder den fortsatt viktige næringsstoffer.

Sukkerforbruket har gått ned i flere år og trenden fortsetter. Det er først og fremst det tilsatte sukkeret, det som gir tomme kalorier, som myndighetene og ernæringseksperter vil til livs.

– Det er veldig mange barn og unge som får i seg for mye sukker. Men mesteparten av dette kommer jo fra saft, brus og kjeks. Så lenge man begrenser inntaket av slik mat, så er det fint plass til litt sukker i barns kosthold, sier ernærings­fysiolog ­Borchsenius. Hun mener at en matvare godt kan inneholde litt sukker, hvis matvaren ellers er full av viktige næringsstoffer. Hvilke næringsstoffer sukkeret kommer sammen med er også avgjørende for hvordan kroppen reagerer.

– Er det for eksempel sukker i en matvare som også inneholder fiber, vil fibret føre til en langsommere fordøyelse av maten, og en roligere blodsukkerstigning. Hvis matvaren inneholder protein, vil proteinet gjøre deg fortere mett, forklarer Cathrine Borchsenius. Hun mener man trygt kan spise yoghurt, frukt og bær hvis man kutter ned på kaker og kjeks.

Kanskje demper det sukkerangsten blant supersunne mødre?

Sukkerkos – hele uken

– Vi må jo kose oss, sier vi ofte. Og hvor koser vi oss bortsett fra hjemme? Gjerne på kafé. Gjerne flere ganger i uken. Kaffebarene har siden 1990-tallet poppet opp på hvert hjørne både i byene og ute i distriktene. Vi er i verdenstoppen i kaffedrikking – 165 liter pr. person pr. år. Og med kaffe følger kaker. Kafeen er dessuten et sosialt sted vi tar med barna til, men hva har den å tilby de aller minste? Ofte kan vi observere voksne med grove rugbrødskiver dekket med næringsrik salat, kylling og bønnespirer, mens barna sluker en næringsfattig bolle. Neste gang kan man jo spørre om en brødskive, og har de ikke det, så ta opp matpakken ...

Kaffelatten og kakene har også inntatt hjemmet, og stolte muffinsmødre marsjerer fram med kokebøkene sine i ukeblader, i egne blogger og på skoleavslutninger. Én kuli og én muffin overskrider maks anbefalt daglig sukkerinntak for et barn mellom to og fem år. Trøsten er at halvparten av muffinsen ofte ligger igjen på tallerkenen. Litt kos innimellom er likevel sunt, det meste handler om balansekunst.

Helsefarlig å fylle bensin

 

Sukkerinntaket hos norske toåringer har gått drastisk ned. For noen år siden spiste 55 prosent av toåringene for mye sukker, nå er tallet nede i 16 prosent. Men det er ikke nok. Mesteparten av sukkeret kommer fra godteri, brus, kaker og kjeks. Bøttene på bensinstasjonene og flere hyllemeter med smågodt i dagligvarebutikken sørger for at vi i gjennomsnitt får i oss 14 kilo godteri hvert år.

78 % av oss ønsker å begrense inntaket av sukker.

Norsk spisefakta 2012

Hvit kylling slår rød ku

– fare for jernmangel

Vi spiser i gjennomsnitt 51 kilo rødt kjøtt i løpet av et år, det er 8 kilo mer rødt kjøtt enn for 25 år siden ifølge Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold, og myndighetene mener inntaket av mettet fett fra fete meieri- og kjøttprodukter er for høyt.

– Forbruket av disse bør gå ned, sier fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp i en kommentar til rapporten.

På sine nettsider råder Helsedirektoratet i en artikkel om barn og kosthold foreldre til å velge magre varianter av melk, ost og kjøtt til barn. Og mange foreldre følger rådene og velger bort biff til fordel for kylling. Det mange foreldre ikke er klar over er at rødt kjøtt også inneholder viktige næringsstoffer barna trenger. Jernmangel blant barn er heller ikke ukjent.

– Rødt kjøtt er en av våre viktigste kilder til jern. Et barn spiser uansett ikke store mengder kjøtt, så det kan være lurt å bruke rødt kjøtt, for eksempel i form av karbonadedeig fremfor kyllingkjøttdeig innimellom, slik at vi får i oss jern, sier Borchsenius.

Grovkarbo erstatter lavkarbo

Lavkarbotrenden med å tilføre mer fett og kutte alt som inneholder sukker og produkter med mye stivelse, som ris, poteter, pasta og brød- og kornprodukter, har hatt stor gjennomslagskraft de siste par årene. Vi har opplevd smørkrise, og foreldre som sverger til lavkarbokost blogger gjerne om fenomenet. Samtidig har mange kostholdseksperter vært bekymret for barnas næringsinntak og om de har blitt påvirket av foreldrenes trang til å kutte brødskiver.

– Jeg tror heldigvis at mange som sier at hele familien går på lavkarbokosthold, egentlig har et grovkarbokosthold, sier Cathrine Borchsenius. Hun var den første som brukte betegnelsen «grovkarbo» i en avisartikkel i januar 2012, og siden har flere kostholdseksperter tatt ordet i bruk. «Grovkarbo» kapret andreplassen på Språkrådets liste over fjorårets nye ord som er kommet for å bli.

– Poenget med et grovkarbokosthold er at man ikke bare får i seg mer av de langsomme og mindre raske karbohydratene, men at et slikt kosthold automatisk også gjør at man får i seg mer av de viktige næringsstoffene. Mer fiber, mer antioksidanter, og mer vitaminer og mineraler som kalsium og jern. I et grovkarbokosthold anbefales også et tilskudd av tran og vitamin D.

Om grovkarbo erstatter lavkarbo, gjenstår å se.

Småbarnsforeldre kaster mest mat

Ifølge prosjektet ForMat er det småbarnsforeldre og unge voksne som kaster mest mat. Tidsklemme og uvitenhet om holdbarhetsdatoer er noen av årsakene.

Her er noen tips:
  • Planlegg innkjøp og handle etter behov (sjekk ut butikkenes handleapps)
  • Beregn porsjonene. Hvor mange fiskeboller spiser hver enkelt?
  • Ta vare på restemat i gryter og fat
  • Tøm emballasjen helt – vask ut med olje/vann for å bruke rester i supper og sauser
  • Sjekk kvaliteten før du kaster – bruk sansene: Se, lukt, smak!
  • Sjekk om det står «best før» eller «siste forbruksdag». Forskjellen er viktig.

Få råd og oppskrifter på matvett.no og restemat.no eller les boken Restekjærlighet – den store restematkokeboka (Dinamo forlag, 2011)


Fjonge matpakker

«Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat», sang Knutsen og Ludviksen i 1972, og syltetøy, majones, ost og flat tomat fikk gjennomgå. LP-plater med titler som «Brunost no igjæn» og «Fiskepudding! Lakrisbåter!», sa litt om hvilken mat nordmenn flest spiste – og hvilken mat barn drømte om. Mye har skjedd siden den gang. For den norske matpakken har blitt pyntet på det siste året. Mer innbydende og morsom vil mange si. Brødskiver formet som romskip og gulrøtter som raketter har fått enkelte foreldre til å ta helt av, mens andre har mistet motet. Kanskje pirket de velmenende rådene litt ekstra i vår dårlige samvittighet i en ellers hektisk småbarnshverdag. Men mange foreldre har oppfattet én ting: Matpakken kan og bør være litt annerledes enn den vi hører om i «Matpakkespisevisen», og det kan virke som om brødet er på vikende front, stikk i strid med kostholdsekspertenes ønsker om fast innslag av grovt brød.

I Margarinfabrikken barnehage, Norges største barnehage, produseres det ikke lenger margarin. Margarin er heller ikke hovedingrediens i de to–tre måltidene de nærmere 500 barna her inntar i løpet av en dag. Matpakkene er sunnere og mer varierte.

– Det virker som om foreldrene legger press på seg selv, og at det går sport i å lage de beste matpakkene, sier Marthe Narum, pedagogisk leder ved en av avdelingene i Margarinfabrikken. Matbokser med mange rom er populære og inneholder alt fra ost skåret i terninger, sukkererter, tørkede aprikoser og rester av fiskekaker. Granateple og stjernefrukt er heller ingen ukjent ingrediens. Matpakken er ikke lenger bare én pakke, men består ofte av mange små pakker, gjerne innpakket i plastfolie. Og matpakkene må ofte varmes opp.

– Foreldre er mer opptatt av varmmat nå enn før, og matpakken kan like gjerne være fiskeboller og blomkålgrateng som vi varmer opp. Det er få som bare har brødskiver, sier Narum. Hun har inntrykk av at det er en større bevissthet rundt nisten nå enn tidligere, og at det er mye mer variert.

– De små posene med frukt- og grønnsakssmoothier man får kjøpt i butikken er også veldig populære, mange barn har med seg en slik hver dag. Vår jobb har nok blitt litt anner­ledes. Det er mye løping til og fra kjøkkenet og varming av mat, så i min avdeling har vi ved hvert måltid en voksen løpegutt, slik at barna får ro rundt måltidet.

Flere barneskoler melder også om at den tradisjonelle brødskiven med brunost og salami er i ferd med å forsvinne, og mange elever er med på skolefruktordningen der man får én grønnsak eller frukt hver dag til lunsjen.

Barns matvaner er i endring, bare tiden vil vise hvilke trender som vil vare.

Årets fyord og nyord

 

Hvis du skal følge med i timen, så er «transfett» det nye fyordet alle frykter. «Grovkarbo» derimot inntok andreplassen i fjorårets kåring av nyord i Språkrådets regi.

Hvor kommer melken fra?

 

Ifølge Norsk Spisefakta 2012 mener over halv­parten av befolkningen at det er viktig at landbruksproduktene er norske. Tre av fire foretrekker kjøtt produsert i Norge. Opprinnelse er viktig. Appen «Lær med Jacob» lærer barna hvor maten kommer fra og hvordan de skiller mellom sunn og usunn mat (2–7 år, kr 28,-, Appstore). På tide å ta fram melkekartongene og så gulrøttene selv?

Stats read: 
958
Stats like: 
1
↓ Artikkelen fortsetter under