TRILLINGFAMILIEN: – Glad vi får hjelp

You are here

Å få tre barn på én gang gir deg ikke rett til å få hjelp av det offentlige. Men i Tønsberg, der Suzanne og Brede bor, har de assistent to netter og to dager pr. uke.

– Det føles litt som samlebåndsarbeid. Det er babyfabrikk her nå.

Brede Nilsens smil er stort og stolt, til tross for at han føler seg trøttere enn han noensinne har gjort tidligere.


Den 17. Februar 2014 ble Suzanne Svalestad (27) og Brede Nilsen (28) foreldre til trillinger. Vi i Mamma skal følge Lucas, Ella og August og deres familie gjennom deres første år. Her er det første møtet.

Med et kjekt etthåndsgrep holder han lille August (3 uker, 2 kilo), i den andre hånden hviler en perfekt temperert dose morsmelk på flaske. Når August har fått sitt, får han komme tilbake til vuggen, mens Lucas blir tatt opp og får sin lunsj. Ella er allerede ferdig og får ligge og kose ekstra lenge på mamma Suzannes bryst.

– Jøss, Lucas var sulten. Her går det ned på høykant. Skal han få 30 til, eller?

Og slik går dagene i den nybakte trillingfamilien. En runde med mat hver tredje time. Bleieskift. Soving. Vasking og sterilisering av flasker og smokker. Koking av vann. Pumping. Mating, bleieskift, soving, pumping. Tjuefire timer i døgnet. To foreldre er på, hele tiden.

Netboard will be here

SLUTTET PÅ PILLEN.
For Suzanne Svalestad og Brede Nilsen er det en ny verden. Det er ikke lenger enn et svangerskap og seks måneder siden de ble kjærester. De bodde i en liten leilighet på Nesøya utenfor Oslo, begge jobbet med salg, de hadde god råd og stor frihet og kunne dra ut og spise hvor de ville, når de ville. De kunne sove lenge i helgene og Brede kunne ta seg en tur med motorsykkelen når som helst. Det var slik livet var.

Etter et halvt år som kjærester ble de enige om at Suzanne skulle slutte på p-pillen. Det kunne jo være at det kom til å gå et helt år fra hun sluttet til hun ble gravid, og det syntes de var lenge å vente. Både Suzanne og Brede var sikre og klare. Dette var ikke noe å lure på.

– Men vi hadde ikke ventet at det skulle skje så fort, smiler Suzanne.


ALLE GODE TING ER ...: Det er en del jobb med tre småptasser på én gang, men det er da tre ganger så mye kos også!

JORDMØDRENE BLE IVRIGE.
Innen en måned var hun gravid. Hun forsto ganske raskt at det var et eller annet. Kvalmen kom så å si umiddelbart. Da graviditetstesten hadde vist positivt, ønsket de begge å se det lille vidunderet med egne øyne, allerede i uke seks bestilte de time for en ultralyd.

– Vi skjønte ikke hva vi skulle se etter, men vi forsto jo at det var noe spesielt da jordmødrene ble litt ekstra ivrige og oppspilte. Så begynte de å telle. «Der er en til! Og enda en!», forteller Suzanne.
– Da de begynte å lete etter nummer fire, måtte jeg sette meg, sier Brede.

I bilen hjem var det stille.

– Vi snakket nesten ikke i det hele tatt. Jeg tror vi trengte litt tid til å fordøye alt sammen. Vi var jo helt satt ut, sier Suzanne.
– Ja, men vi var veldig glade, da! Det var bare fint, forsikrer Brede.


MYE JOBB, MEN …: – Vi føler oss utrolig heldige som har fått tre friske barn, sier Suzanne og Brede.

PAPPA LIKE VIKTIG SOM MAMMA.
Svangerskapet opplevdes som positivt fra første stund. Suzanne var i fin form (bortsett fra den kvalmen), og alle rundt dem var svært støttende.

– Alle gynekologer, leger og jordmødre som fulgte oss syntes det var bare stas. Det var aldri noen som nevnte at vi for eksempel burde fjerne én av dem, slik man hører om noen ganger. Alle var bare positive.

De tre småtassene vokste fint i magen, eller det vil si Ella og Lucas hadde det helt herlig, mens lille August ble liggende litt klønete til på toppen av magen og fikk mindre av alt. Det førte til lavere vekt, noe han har tatt igjen etter fødselen.
– Men det er rart, han er også den mest forsiktige og rolige av dem. De to andre gjør mye mer ut av seg og sier fra langt tydeligere hvis noe tar litt tid, sier Suzanne.

I begynnelsen leste Brede alle skrekkhistoriene på nettet. «Ligg unna, ikke les noe», sa han til Suzanne. Men et trillingforeldreforum var nyttig, der fikk de vite om sponsing av bleier og mat, og der fikk de informasjonen som gjorde at de endte med å bestemme seg for Drammen sykehus.

Der skulle de få ha barna hos seg hele tiden etter fødselen, og de ble fulgt tett opp – Brede også, som gjennom det hele ble tatt på like stort alvor som den vordende mammaen. Med tre babyer i vente samtidig er det en forutsetning at pappaen stiller likt.

LETTERE Å FÅ FLERE?
Hjemme i trillinghuset blir vi slått av roen. Likevel forstår vi pappa Bredes sammenligning med en fabrikk. Det er et velsmurt maskineri hvor stemningen er rolig og stille, avbrutt av små, nyfødte knirk og lavmælte beskjeder mellom mor og far. «Tar du ham nå», «Skal hun få litt mer, synes du?».

Er det så rolig og greit hele tiden? Går det så smertefritt hele tiden? Vi husker tilbake til vår egen tid som førstegangsforeldre med bare én baby. Følelsen for pappaen av ikke å strekke til. Følelsen for mammaen at den samme pappaen ikke bidro nok. Det handlet om ulike forventninger og manglende kommunikasjon. Blandet med søvnmangel måtte det ende med en og annen panikkartet konfrontasjon.

Er oppskriften på suksess rett og slett å få mange barn på en gang? Å få så mange at begge foreldrene må være på 24 timer i døgnet og at det ikke er noen vei utenom? At oppgavene må være likt fordelt?

Suzanne og Brede smiler. De vet ikke hvordan det er å bare ha én, men de synes det går overraskende greit med småtassene som ble tatt med keisersnitt i uke 34. Da veide de 1600, 1900 og 2000 gram, noe som er stort til å være trillinger med seks uker igjen til termin.

Oppfølgingen de fikk på Drammen sykehus var «helt fantastisk», og de ble ikke sluppet ut derfra før rutinene satt som støpt, både hos Suzanne og Brede.
– Det var ikke noen usikkerhet da vi kom inn døren her med dem. Da var de to og en halv uke gamle og vi hadde det inne. Det var bare å sette i gang, sier Brede.

– Det er viktig at vi begge kan gjøre det samme. Det blir for eksempel for upraktisk å amme, da hadde jeg ikke fått gjort noe annet hele døgnet enn å sitte med puppen ute. Brede må kunne gi mat på samme måte som meg. Derfor pumper jeg meg, og så får de litt erstatning i tillegg, sier Suzanne.


SKJEMA: Hver tredje time døgnet rundt er det mating. Beskjedene om søppel, klesvask osv. er først og fremst myntet på hjelpen fra kommunen som kommer to dager og to netter i uken. Bortsett fra det er Suzanne og Brede alene om 24-timersjobben. Flaskeforbruket er på minimum 24 flasker pr. døgn. Det blir en del vasking og sterilisering.

IKKE KRAV PÅ HJELP.
Da de fant ut at de skulle bli trebarnsforeldre, var det bare å selge leiligheten på drøye 50 kvadrat og kjøpe hus. De endte i Suzannes hjemby Tønsberg, noe som skulle vise seg å være et heldig valg.

– Vi har ikke krav på hjelp som trillingforeldre, men Tønsberg kommune er greie og gir oss hjelp to netter og to dager pr. uke. Det hjelper veldig mye, sier Suzanne.

For til tross for rigid matskjema, våkner ikke nødvendigvis tre nybakte babyer samtidig om natten, og det blir så som så med søvn for foreldrene. Ofte prøver de å få seg en lur i løpet av dagen, noe som foreløpig går greit så lenge barna er så små og sover mye.

Suzanne og Brede er også flinke til å ta seg en tur ut helt på egen hånd innimellom, for å få litt luft og litt egentid. For Brede betyr det mye å få ta seg en tur med motorsykkelen.
– Andre mediterer, jeg tar meg en tur på sykkelen. Det er viktig.

– Vi prøver å være flinke til å være rause med hverandre og vise forståelse for at man også kan ha en dårlig dag. Og noen ganger er det deilig å få være litt helt alene. Jeg var for eksempel hos frisøren i går. Det var helt fantastisk, sier Suzanne.

– Det er ikke litt skummelt, da, å være alene hjemme med tre så små?
Det er som om de ikke helt forstår spørsmålet. Skummelt?

– Ja, hva gjør man hvis alle tre begynner å hyle samtidig for eksempel?
– He he, ja, det har ikke skjedd ennå, sier Suzanne.
– Jo, det skjedde i dag tidlig, da du hadde gått ned, sier Brede.

– Neeei, da er det bare å hive alle opp i senga og dytte smokker, da, gliser han.


LITT TIL? Lucas er sulten og får enda litt til av pappa Brede. Emma sover litt på mammas bryst etter at hun har fått mat.

– DE SØKER TIL HVERANDRE.
Foreløpig prøver de å leve i nuet og ikke tenke så mye fremover, men de vet at den dagen Bredes permisjon er over vil komme raskere enn ønsket.

– Når man får tre barn på en gang, betyr ikke det at man får tredobbel foreldrepermisjon. Vi får fjorten uker ekstra, men vi kan ikke ta de ukene sammen.

– Vi må mikse og trikse med ferie og så videre, men i praksis betyr det at jeg må tilbake på jobb og Suzanne må være alene med barna fra de er tre-fire måneder gamle. Det er ikke noe vi ser frem til, sier Brede.

Men akkurat nå er de begge der, og kan nyte å ha tre små som fortsatt krøller bena oppunder seg når de løftes opp, og som foreløpig har det helt fint med å sove tungt på et mamma- eller pappabryst når de får muligheten til det. Ellers ligger de tett, tett inntil hverandre i den store vogga.
– Vi ser at de søker sammen når de ligger der. En av dem kan gråte, og blir stille så fort han eller hun får en albue i siden. Ganske greit, egentlig, gliser Brede.

Han legger Lucas tilbake sammen med de to andre byltene. Soving, spising, bæsjing, skifting. Og soving igjen. Slik går no dagan. Og nettene. Enn så lenge.

Vi i Mamma skal følge med på reisen videre! Gjennom hele deres første år skal vi følge Ella, Lucas og August. Neste gang vi møter dem igjen blir i nummer 6, da har trillingene blitt fire måneder. 

Stats read: 
29 124
Stats like: 
23
↓ Artikkelen fortsetter under