Når to familier skal bli én

You are here

Lappeteppefamilier med mine, dine og våre barn blir mer og mer vanlig. Det er ikke alltid så lett å få bitene til å passe sammen. Her får du rådene for å få den nye familien til å fungere best mulig.

To biler på gårdsplassen. Sju sykler utenfor huset. Sko i alle størrelser i gangen. Tre tenåringsrom i første etasje, og to småbarnsrom i andre. Her bor familien Foss/Walan. Satt sammen av Sølvi og hennes sønn, Finn Erik og hans to sønner, og deres to felles barn.

OM FAMILIEN:

Her bor familien Foss/Walan som består av Sølvi Foss (42) og hennes sønn Clemens (15), Finn Erik (46) og hans sønner Christopher (14) og Marius (17). Og deres felles barn Lise Sofie (4) og Carl Fredric (6).

Lappeteppefamilie, kaller de seg. Et lappeteppe av mennesker som er ført sammen av kjærligheten mellom to av dem. De blir sydd sammen til en helhet, med en felles funksjon: De er en familie som skal skape en hverdag sammen.

– Det var vanskeligere enn jeg trodde, sier Sølvi Foss.

Hun er utdannet pedagog, jobber som HR-sjef og har tatt tilleggsutdanning i familieterapi.
– Vi opplevde at logistikken tok livet av romantikken.

Netboard will be here

FRA Å VÆRE TO TIL Å BLI SJU.
For åtte år siden var det bare Sølvi og Clemens. Et lite hus, en snerten cabriolet med plass til mamma og et barnesete. Et brudd som lå bak dem og som gjorde ukene med Clemens enda mer verdifulle. Så, en tirsdagskveld ute på kafé, traff Sølvi Finn-Erik, som var skilt og hadde to gutter. To måneder senere flyttet han inn til henne.

Nå var de fem personer i huset annenhver uke. I løpet av de tre første årene fikk de to nye barn sammen. Nå var de sju.

Tilsynelatende lå alt vel til rette for Sølvi og Finn Erik. Det var noen år siden bruddet med eksene for begge de voksne. De var forelsket og motiverte for å få et nytt forhold til å fungere. Hans to sønner var på samme alder som hennes sønn og heiet til og med på samme fotballag. Alle barna elsket taco. De kunne se på fotball og spise taco på fredagskveldene – alle sammen sammen. Men så viste seg at hverdagen ikke var så lett likevel.

Ett år etter at de ble samboere, oppsøkte Sølvi og Finn Erik en familieterapeut. Ikke fordi de planla å gå fra hverandre, men fordi de slet med å takle hverdagen i den nye familien. De fikk hjelp til å lage regler der det trengtes, og til å sortere ut det som ikke var så viktig.


«Mamma er kjæreste med pappa, men hun har hatt en kjæreste før. Sikkert flere også. Men de er ikke kjærester lenger, for nå er pappaen til storebror kjæreste med en annen dame. Og pappaen min har kysset en annen dame før han også, og da fikk de to barn. Men nå har den andre dama også en annen kjæreste. Så nå kysser pappa bare på mamma, i alle fall når mamma ikke er sur for noe. Noe hun jo er ofte.» Carl Fredric, 4 år, forteller om familien sin en dag hos frisøren.

SØLVIS FEM BESTE TIPS FOR LAPPETEPPEFAMILIEN:

  1. Finn ut hva som er limet i den nye familien. Noe alle liker og som holder dere sammen. Hos oss var det fredagstaco og fotball.
  2. Senk ambisjonsnivået for hva dere skal få tilsammen som familie. Det er ikke noe nederlag å ikke dele seg, og en hyggelig ferieuke sammen er bedre enn tre uker med krangling.
  3. Vær en god eks. Vær fleksibel når de gjelder å praktisere samværsavtalen. Tenk hele tiden på hva som vil være best for barnet dere har sammen.
  4. Bli enig med din nye partner om hvilke regler som gjelder i deres hus. Forsøk også å ha en dialog med ekspartner om hva som kan være generelle regler. 
  5. Legg til rette for «pappatid» og «mammatid» slik at barna får tid alene sammen med sin forelder. 

TO FAMILIER SKAL SMELTES TIL ÉN.
– Det er ikke uvanlig at såkalte nyfamilier, eller lappeteppefamilier, trenger hjelp i starten, sier familieterapeut Toril Hepsø ved Kirkens Familevernkontor i Oslo.

Hun sier de praktiske problemene i hverdagen til disse familiene, henger tett sammen med de emosjonelle.

– For den voksne, som har fokus på det nye forholdet og den nye familien som skal skapes, er det lett å glemme at barnet gjerne fortsatt har en sorg over at mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Da kan barnet føle seg litt presset inn i alt det nye. Derfor er det så viktig å ta seg god tid. Det er også viktig å finne rom for samvær bare med sitt eget barn midt oppi etableringen av en ny familie, sier Hepsø.

– Vi gjorde mye feil, ler Sølvi.
– Vi flyttet sammen altfor tidlig og planla for dårlig. Vi burde brukt mye mer tid på å bli kjent med hverandre og med hverandres barn. Vi var så optimistiske at vi ikke så alle hindringene som lå i veien. Når man er en familie har man regler, rutiner, verdier og tradisjoner. Mange ting som bare er sånn og som man ikke tenker så mye over. Så skal plutselig to familiers regler og rutiner smeltes sammen. Da blir det vanskelig.

Sølvi og Finn Erik hadde for eksempel ulike regler for dataspill og leggetider. På julaften spiste hans familie kalkun og hennes ribbe. Og hun elsket sin lille, snertne cabriolet med akkurat nok plass til seg og et barnesete.
Cabrioleten røyk, selvfølgelig. De kjøpte en stor sjuseter og drømte om lange bilturer med fullt av unger i skjønn harmoni baksetet. Det ble ikke akkurat slik.

– Vi prøvde å reise på fjellet med alle sammen i bilen. Men når du bruker alle setene i en sjuseter er det veldig lite plass til bagasje, og ungene satt med kofferter og bager under beina og hadde det trangt og kranglet og skrek.

FAMILIETERAPEUT TORIL HEPSØ BESTE RÅD TIL NYFAMILIER:

  1. Det er lett å ta parti med sine egne barn mot partner og parteres barn. Planlegg på forhånd hvordan dere skal møte slike situasjoner.
  2. Ikke flytt sammen for tidlig. Gi barna tid til å finne ut av hvordan de skal forholde seg til både nye stesøsken og steforelderen.
  3. Ta deg tid til å bli kjent med partnerens barn. Finn noe som barnet interesserer seg for og bruk det som en døråpner.
  4. Ta hensyn til ulikhetene som er i familien. Barn med ulik alder og/eller ulik personlighet kan ha behov for ulike regler og rammer.
  5. Dere trenger ikke å gjøre alt i fellesskap. Det er smart å dele familien litt slik at begge de voksne får tid med sine egne barn. 

IKKE ALLE SAMMEN SAMMEN ALLTID.
«Alle sammen sammen» er et konsept som ikke alltid fungerer så bra, fant Sølvi og Finn Erik ut. Nå har de to biler med fem seter i hver. Skal de på tur sammen i helgene, tar de hver sin med noen barn i hver.

– Det handler om å senke ambisjonsnivået litt og ikke tro at man skal klare å skape en stor, harmonisk enhet hele tiden. Vi gjør mye hver for oss. Han kan være sammen med sine gutter en lørdag, jeg med min. I ferieleiligheten vi pleier å være om sommeren, har vi gjort det slik at vi voksne ligger på hvert vårt rom, med hver våre barn, for å unngå at barna krangler for mye. Vi kan ikke tvinge dem til å være sammen hele tiden.

– Og mens vi i starten prøvde oss på tre uker ferie alle sammen sammen, er vi glade hvis vi klarer å få én hel uke sammen der alle har det bra og trives i hverandres selskap.

Julaften fant de også en løsning på. I stedet for å ha en jul med «alle sammen sammen», er de sammen med hans sønner den ene julen, inviterer deres farfar og spiser kalkun. Neste jul er de sammen med hennes sønn og hans besteforeldre og spiser ribbe. Slik får alle den julen de er vant til.

Og reglene for dataspill? Det løste seg slik at guttene nå spiller mest fotballspill. Slik er det også den dagen vi kommer på besøk. To jevngamle gutter sitter på senga og jubler over gode scoringer, mens småsøsknene gjør hva de kan for å forstyrre.

– Av og til føles det litt som en barnehage her, sier Clemens.
Men han legger ikke skjul på at han trives i storfamilien. Lise Sofie får stadig vekk tilbud om en sterk storebrorarm å klatre opp på. 

– NYFAMILIER VIL BLI MER VANLIG.
Hjemme hos ham sier de bare «bror» og «søster», men når vi skal finne ut av hvor mange som lever slik som Clemens, er det greit å bruke Statistisk sentralbyrås skille mellom hel-, halv- og stesøsken.

Tallene viser at de aller fleste norske barn som har søsken, bor sammen med bare helsøsken. Ni prosent bor med halvsøsken, og sju prosent bor i familier med ulike kombinasjoner av hel-, halv- og stesøsken.

– Slike familier kommer til å bli vanligere i årene som kommer, fordi det er en tendens til at par går fra hverandre tidligere enn før, sier familieterapeut Toril Hepsø.

Over 20 prosent av de parene med barn som går fra hverandre, har barn under fem år. Det betyr at foreldrene er såpass unge at sjansen for at de etablerer seg på nytt med nye familier, er stor.

– Samtidig vet vi at risikoen for brudd i nyfamiliene er større enn for tradisjonelle familier, fordi det byr på såpass mange problemer med å etablere en slik familie. Derfor er dette et området som trenger mer fokus fremover, mener Hepsø.


«Vi flyttet sammen altfor tidlig og planla for dårlig.» Sølvi Foss

SAVNET GOD INFORMASJON.
Etter at minstejenta ble født for fire år siden, begynte Sølvi Foss å skrive bloggen «Lappeteppefamilien». Her serverte hun små episoder fra familielivet med mine, dine og våre barn. Situasjoner som ikke stemte helt med den idyllen vi vanligvis får ta del på Facebook og i bloggosfæren. Hun ville skrive om dem fordi hun selv savnet informasjon om hvordan man skulle håndtere alle de små og store problemene som dukket opp, og som var spesielle for lappeteppefamiliene.

– Det finnes massevis av bøker om småbarnsfasen. Det finnes mange bøker om skilsmisser også, om hvordan du skal gjøre bruddet mest skånsomt for barna og hvordan du skal ordne deg rent praktisk. Men hvordan du best skal få til en familie nummer to, det fant jeg ingen bøker om, sier Sølvi.

I fjor ga hun derfor ut den boka hun selv savnet da hun sto midt oppi familieetableringen i runde nummer to. Boka «Lappeteppefamilier» er både en samling av Sølvis egne betraktninger og historier, og råd fra eksperter hun har snakket med.

– Det er noen temaer det snakkes lite om. For eksempel det å bo sammen med barn som ikke er dine egne. Mange har nok en forestilling om at det å forholde seg til sin kjærestes barn skal være akkurat som om de var dine egne. Men så er det ikke det. Det kan bli et veldig fint forhold, men det er annerledes. Det synes jeg det er viktig at vi tør å snakke om, sier Sølvi.

HVOR MANGE BARN BOR I «LAPPETEPPEFAMILIER»?

Familier med dine, mine og våre barn utgjør bare en liten andel av husholdningene her i landet. Kjernefamilien står fortsatt sterkt, viser SSBs familiestatistikk for 2013. De aller fleste barna i Norge – 75 prosent – bor sammen med begge foreldrene sine. Fire av fem barn bor sammen med søsken, og av de som har søsken, bor hele 84 prosent sammen med bare helsøsken. Ni prosent bor med bare halvsøsken og sju prosent bor med ulike kombinasjoner av hel-, halv- og stesøsken.

FREMDELES DISKUSJONER OM OPPDRAGELSE.
Selv kaller hun seg hverken «bonusmamma» eller «stemor». For guttene til Finn Erik er hun Sølvi. Hun er kjæresten til pappaen deres.

– De har jo en mamma som bor i et annet hus. Jeg er en omsorgsperson, men jeg er veldig klar på at jeg ikke skal ta plassen til hun som er moren deres. Det er ikke alle diskusjoner jeg kan ta med Finn Eriks barn. Noe må jeg ta med min sønn og han ta med sine.

Hun innrømmer at de to voksne fortsatt har heftige diskusjoner om grensesetting og oppdragelse. Om hvor mye de skal ha lov til å sette grenser for hverandres barn.

– Man må passe veldig godt på at man ikke blir strengere mot andres barn enn mot sine egne, for eksempel. Noen ganger blir vi stående tvers overfor hverandre og forsvare våre egne barn, og det er jo ikke særlig bra.

Selv om hun ikke kaller seg bonusmamma, har Sølvi fått øynene opp for at hun har mange roller i sitt nye familieliv. Hun er mammaen til noen, hun er kjæresten til pappaen til noen, og hun er kona til en. Og ikke minst: Hun er eksen til noen.

MANGE INVOLVERTE PARTER.
– Å klage over eksen er ganske vanlig, men det er ikke så mange som selv innrømmer at de er den håpløse eksen. Mange bruker også mye ressurser på å kreve sin rett og aldri fire på noe. Men hvis du i stedet har fokus på å løse konflikter og å få hverdagen til å fungere best mulig for alle, så blir det hyggeligere for alle parter. Derfor minner jeg stadig meg selv på at jeg er en eks, og tenker over hva slags eks jeg ønsker å være, sier Sølvi.

Noe av det som kom litt overraskende på henne da hun etablerte nyfamilien, var antall voksne som er involvert i familielogistikken. Når hun og familien skal planlegge ferie, for eksempel, er det opptil ti voksne involvert.

Hennes ferie påvirkes av når eksmannen til den nye kona til hennes eksmann tar ferie. Samtidig gir det store nettverket av voksne rundt barna positive verdier, hvis man bare er litt raus, mener Sølvi. Sønnen hennes skal konfirmeres denne våren, og det er helt naturlig for henne å involvere eksmannens nye kone i planleggingen.

– Du må gi slipp på såre følelser og finne deg i å ikke bestemme alt selv. Men hvis du åpner opp litt, får du så mye tilbake, sier Sølvi.
– Jeg ser jo at sønnen min har veldig mange voksenpersoner rundt seg i hverdagen og det er en kjemperessurs! 

Stats read: 
23 543
Stats like: 
66
↓ Artikkelen fortsetter under