• KOMPROMISSER: Therese og Rickards møbler er resultater av kompromisser. Eames-stolene og bordet har vært med «hele veien». – De ser man jo overalt nå, men jeg synes fortsatt de er fine, og de er gode å sitte i – også når middagene drar ut i de små timer.

  • GLAD AV GULT: Det er ikke noen spesielle gjenstander som betyr mer for meg en andre. Men akkurat nå er jeg veldig begeistret for helikopterbildet og alle de gule detaljene. Jeg blir glad av gult.

  • GRÜNDER: Therese jobber for seg selv som interiørdesigner og gründer av en nettbutikk. Det er mye jobb, men gjør at hun kan ha rolige morgener med guttene. Arbeids­ dagen starter vanligvis i titiden.

  • MAMMA OG MAX: Max elsker å bli lest for, selv om han ender i skvis mellom mamma og stolen: – Oj, du sitter ju där som en liten inneklemd korv, du! sier Therese. – Oj! Sier Max og ler.

  • MMM - IS! Max (1) og Leo (4) koser seg med is på kjøkkenet.

  • BILLIGE GARDINER: I leiligheten er det 3,3 meter under taket, og for å få lange nok gardiner, måtte Therese, eller dvs. moren til Therese, sy dem av linstoff kjøpt i metervis på Ikea. De sydde svart stoff på baksiden for å få det mørkt.

  • SKOMAKERENS BARN: – Først nå, når Max snart er to år, har rommet hans blitt ferdig så han kunne flytte inn. Det tar litt tid!

  • LEOS ROM: Over senga på storebrors rom henter en artig lampe som forestiller en gammel Folkevogn.

  • HYLLEPLASS: – De blå hyllene fra Sebra er fine å se på, men rommer ikke så mye, sier Therese. For å få mer plass til alle bøkene, har Rickard hengt opp hyller på den ellers ubrukelige plassen bak døren.

  • LOPPISFUNN: Det lille skrivebordet i gangen fant Therese på loppemarked i Sverige for 50 kroner, og klarte på mirakuløst vis å dytte inn i en allerede feriefull bil.

  • DANSER PÅ BORDET: Max blir stolt som en hane når han får lov til å danse på bordet på rommet sitt.

  • BYBARN: De trives i byen, Therese og Rikard.

Falt for de gamle byvinduene

You are here

Leiligheten oppfylte ingen av kravene deres, men det var forelskelse ved første blikk for småbarnsfamilien.

INTERIØRTIPS:

De hadde tre kriterier for den nye leiligheten: Den skulle ikke ligge ved en trafikkert vei, den skulle ha balkong og den skulle ikke være for dyr.

– Men så oppdaget jeg denne leiligheten på Finn, sier Therese Lejfalk (35).

Therese Lejfalk (35) er interiørdesigner og bor ved Alexander Kiellandsplass i Oslo sammen med mannen Rickard og sønnene Leo (4) og Max (1). Leiligheten er på 81 kvadratmeter fordelt på åpen stue-/kjøkkenløsning, tre soverom, bad, gang og bod. Den ligger i tredje etasje i en gammel bygård fra 1898 som ble totalrenovert i 2004. Therese vokste opp i Uppsala med svensk far og norsk mor, og mannen Rickard er også svensk. Resultatet er barn som snakker svorsk, noe Therese regner med at går seg til etter hvert. I mars åpnet Therese interiørbutikken Dashofmint.no, som selger barneinteriør. De tilbyr også interiørdesign.

Leiligheten lå rett ved Maridalsveien, en av Oslos mest trafikkerte veier. Den hadde ikke balkong og den var altfor dyr. Men den hadde god atmosfære og byens fineste vinduer.
– Heldigvis var det ingen andre som bød, så vi la inn et par skambud, og fikk tilslaget til slutt.

– Jeg falt så veldig for dette rommet, sier Therese, og ser seg rundt i det som utgjør leilighetens stue og kjøkken.

Det store, lyse rommet har hele fem høye, buede vinduer, et langbord med plass til alle og en dyp, myk sofa i bue med massevis av puter og høy kosfaktor. Trenger man egentlig noe mer?
– Det er en veldig praktisk leilighet, i og med at man kan lukke igjen mellom stuen og gangen med soverommene. Med små barn er det greit å lukke igjen og ha dem samlet i dette rommet, så man har oversikten, og om kveldene kan det være greit å lukke inntil hvis vi har gjester for eksempel.

Snakker om gjester. Gjester er Thereses fremste ryddetips.
– Det er slik vi holder det ryddig hjemme! Inviter gjester to ganger i uken, så klarer du å holde det sånn noenlunde ryddig. Man må jo rydde litt når man får gjester, ikke sant?


SOFAKOS: Her koser Therese seg sammen med barna Leo (4) og Max (1).

ET STILLE SOVEROM.
Thereses mann Rickard falt kanskje ikke like pladask for leiligheten da de kjøpte den for tre år siden. De hadde tidligere bodd i Thorvald Meyers gate midt på Grünerløkka, med et evig renn av hipstere, trikker og barselmammaer og -pappaer utenfor vinduene på dagtid, og høylytte festfolk og trafikk om kveldene. Det gamle soverommet var fantastisk, med et stort rundt vindu, men det var mye bråk, og Rickard var fast bestemt på at hans neste soverom skulle være stille. Therese fikk en liten utfordring i å overbevise ham om at soverom vendt ut mot Maridalsveien skulle være rolig og fint, men til slutt lot han seg overtale.

– Han hadde nok falt for leiligheten, han også.

Og så er det er noe med å skulle stå imot en interiørdesigner. De har ofte sterke meninger om hvordan de vil ha det rundt seg.
– Ja, og det er jo en annen ting: Tidligere leide vi leilighet, og Rickard brød seg aldri om hvordan vi hadde det hjemme. Jeg bestemte alt. Men så, da vi kjøpte, oppsto en plutselig og frustrerende interesse for interiør! Ganske irriterende, egentlig, for vi har helt forskjellig smak!

Netboard will be here

PLUTSELIGE INTERIØRDISKUSJONER.
Rickards nyvunne interiørinteresse har resultert i mange diskusjoner om hva som skal få plass i leiligheten, og det har vært intenst, skal vi tro Therese.

– Hver eneste ting i denne leiligheten er der som følge av et kompromiss.

Ok, vi skal ikke legge oss opp i ekteskapelige uenigheter, men resultatet har da blitt ganske bra?
– Ja, det har vært en hard kamp, ler Therese, og forteller om helikopterbildet i stua.

Hun har alltid ønsket seg et helikopterbilde, men Rickard var ikke like overbevist. Nå skulle man jo kanskje ikke tro at det var mor som var mest opptatt av helikopter i en familie med tre gutter, men slik var det altså.
– Jeg ble tipset om hun som har laget dette bildet, hun bor i Bardufoss, skriver bloggen Artigforkidsa.no, er firebarnsmamma og har tatt permisjon fra jobben for å jobbe som kunstner. Jeg kjøpte dette bildet av henne og fikk blåst det opp på lerret. Jeg synes det er helt fantastisk. Heldigvis gikk Rickard med på det etter hvert også, og nå tror jeg han liker det ganske godt.


KLATREMUS: Max (1) liker å klatre - her på pulten på sitt eget soverom.

– SOM EN LITEN PARK.
Leiligheten hvor Therese og Rickard bor med sønnene Leo (4) og Max (1) ligger i en gammel gård fra 1898 som ble totalrenovert i 2004.

Det er jo en gavepakke: En ny og fresh leilighet som ikke trengte noen store endringer, i et gammelt og sjarmerende skall.

– Ja, jeg synes det er helt supert, og så har vi en fantastisk bakgård her – en mer enn 100 år gammel, privat frukthage som er fredet, med epletrær og lekeapparater. Det er som en egen park, og helt stille, selv om det ligger så sentralt, sier Therese.

Leiligheten har tre soverom, er på 81 kvadratmeter og ligger rett ved Alexander Kiellandsplass, med Grünerløkka et steinkast unna på den andre siden av Akerselva.
– Vi har alltid bodd på Grünerløkka og syntes først det var et stort steg å flytte rett hit, men vi er jo fortsatt rett ved.

Thereses beste interiørtips

  • Ta utgangspunkt i for eksempel et bilde, og la noen av fargene derfra gå igjen i interiøret. Da blir det en helhet i det. Her hos oss går det i turkis, gult og blått.
  • Inviter gjester to gager i uken. Da holder du huset ryddig. Dessuten er det hyggelig.

TRIVES SOM SVENSKER I OSLO.
Nå stemmer det ikke helt at de har bodd på Grünerløkka, eller i Oslo, alltid. Både Therese og Rickard er svenske og møttes i Oslo for 12 år siden, da Therese hadde flyttet fra Uppsala for å gå på Westerdals. Etter studiene ble paret værende i Oslo, og siden har det hendt at de har vurdert å flytte tilbake til Sverige, men hver gang har de landet på at de trives for godt i Nårje.

– Det er her vi har vårt liv, og det er her vi er kjent og vet hvor allting er. Vi har det fint her, sier Therese, som heller ikke har noen planer om å flytte på seg senere.

– Det hadde jo selvsagt vært fint å flytte til Nordstrand eller Grefsen, få litt større plass og en liten hage. Men da snakker vi om sju millioner, og det har vi ikke. Men vi liker oss godt i byen.

– Vi liker å ha kafeer og parker tett på, her er alt nært og man slipper å bruke bil. Det blir kanskje sånn når man venter til man er over 30 før man får barn? Da har man levd det bylivet så lenge at man bare fortsetter i samme spor, bare med barn. Jeg synes det fungerer bra, sier Therese.

DASH OF MINT.
Det fungerer også bra med hensyn til jobb. Therese har jobbet for seg selv som interiørdesigner i mange år, og mange av kundene holder til i og rundt Oslo.

Og når dette leses, har hun nylig åpnet nettbutikken «Dash of mint» sammen med venninnen Anna, med fokus på barneinteriør og interiørdesign. Planen er å ha merker som ikke finnes overalt, og etter hvert lage sine egne kolleksjoner.

Det er en gammel drøm som nå blir virkeliggjort.
– Vi har planlagt dette i snart fem år, og endelig passer det for begge. Det er virkelig en drøm som går i oppfyllelse, sier Therese.

Navnet på butikken kommer selvsagt fra Thereses favorittfarge, som også er en gjenganger i hele leiligheten.
– Jeg er en sucker for alle nyanser av turkis. Men mint er favoritten. 

Stats read: 
9 815
Stats like: 
2
↓ Artikkelen fortsetter under