• GODE VENNER: Thea Adler-Gjerde og Charlotte Aslaksen i 4a sitter på venn­skapsbenken som elevrådet har malt.

Foreldre tar mobbing på alvor

You are here

Mange tusen skolebarn blir jevnlig utsatt for krenkelser eller mobbing, uten at de opplever å få hjelp fra skolen. Hva kan vi voksne gjøre for å hjelpe? Det enkleste svaret er: Bry deg!

Allerede i første time merker barna på Jar skole at det skal skje noe spesielt. Vaffelduften siver inn i klasserommene og pirrer små, nysgjerrige nesebor. Ute i skolegården er fem, seks mødre i sving med å blande røre og steke vafler. 550 plater skal de ha klare før storefri. En til hver elev.

Fakta om mobbing i norsk skole

  • Drøyt fire prosent av elevene blir mobbet to, tre ganger i måneden eller oftere.
  • Gutter opplever litt mer mobbing enn jenter på barnetrinnet, på ungdomstrinnet er kjønnsforskjellene borte.
  • 11 prosent er blitt gjort narr av eller ertet slik at de ble lei seg.
  • Åtte prosent har blitt holdt utenfor, spredt løgner om eller fått negative kommentarer om utseendet sitt.
  • Over tre prosent har blitt slått, sparket eller holdt fast slik at de ble redde.
  • Mange elever sier de ikke får hjelp fra skolen når de opplever krenkelser.

Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet

Det er den «temmelig hemmelige vaffeldagen» på Jar skole. Vaflene er en premie for idédugnaden elevene har vært med på etter at de signerte vennskapsløftet i høst. Egentlig skulle den eleven som hadde den beste ideen til hvordan barna selv kunne bidra til godt vennskap, få en belønning.–

Men alle ideene var så gode, forteller Cecilie Due.
– Så vi bestemte at alle skulle få varme vaffelhjerter i belønning.

Cecilie Due er en av mødrene i Foreldre mot mobbing (FMM) – en frivillig foreldregruppe ved Jar skole som jobber for å skape et bedre skolemiljø. Gruppen ble startet i 2011 etter at journalist og forfatter Liv Skotheim hadde holdt foredrag for foreldrene om jentemobbing, eller såkalt «bitching».
Da reiste en av mødrene i salen seg opp og sa: «Vi må gjøre noe». Seks mødre meldte seg umiddelbart og FMM var født.


TRIVSELSLEDERE: Kristine, Henriette og Yasmin fra 5c deler ut vafler på løpende bånd.

DEN STORE VENNSKAPSDAGEN.
Bare noen uker senere gjennomførte gruppen sin første aksjon. Sent om kvelden hang de opp 600 egenproduserte plakater over hele skolen.

Morgenen etter kom elevene til en skole som var tapetsert med slagord mot mobbing, fakta om mobbing og tips og gode råd for å unngå mobbing. Elevene gikk andektig rundt og leste på plakatene, lærerne tok temaet opp i timene og skolen arrangerte en slagordkonkurranse. Vinnerslagordet står malt med store bokstaver over skolens inngangsparti: Snipp, snapp, snute – mobbing er ute!

Siden har skolen fått vennskapsvegg og vennskapsbenk, og i høst arrangerte FMM den store Vennskapsdagen. Det var da alle skolens elever, lærere og foreldre signerte vennskapsløftet: «Mobbing gir skrubbsår på sjelen. Derfor lover jeg å si hei på en hyggelig måte, bry meg om andre, gi komplimenter og ros og være en vennskaper».

Netboard will be here

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE.
Det er forsket mye på mobbing i skolen og forebygging av den de siste årene. Men det er likevel ingen som har klare svar på hvilke tiltak som faktisk virker.

Foreldreutvalget for grunnskolens (FUG) beste råd mot mobbing:

  • Engasjer deg i barnets skolehverdag.
  • Bli kjent med de voksne på skolen og med foreldrene til de andre barna. Da er det lettere å ha dialog den dagen det skjer noe vanskelig.
  • Vær en god rollemodell – ikke snakk nedlatende om andre.
  • Hvis du opplever at barnet ditt blir mobbet, ta kontakt med læreren, eller foreldrene til mobberne, om du tør. Skolen har plikt til å ta deg på alvor og gjøre noe.
  • Hvis læreren ikke klarer å løse det i klassen, skal han eller hun ta saken videre til skolens ledelse. Har du mistanke om at det ikke har skjedd, gjør det selv.
  • Hvis skolen ikke klarer å løse saken kan du som en siste utveg kontakte Fylkesmannen, som kan foreta tilsyn og pålegge skolen å gjøre tiltak.

Kilde: Elisabeth S. Gundersen, leder, Foreldreutvalget for grunnskolen

– Vi vet mer om hva som kjennetegner de skolene som har lite mobbing, og en av faktorene vi vet er viktige, er et godt samarbeid mellom hjem og skole, sier avdelingsdirektør Marit Hognestad.
– Barna legger merke til det når foreldre og skole samarbeider om et felles mål, og bare det at barna ser foreldre som er aktive og engasjerte inne på skolens område har stor verdi.

Utdanningsdirektoratet har nylig satt i gang et forskningsprosjekt som skal vurdere antimobbeprogrammer som Olweus­programmet.
– Langsiktig, systematisk arbeid er viktig, men det er ingen forutsetning at skolen er med i et program, sier Hognestad.

Hennes avdeling arbeider med Elevundersøkelsen, som er en landsomfattende kartlegging av skoleelevers læringsmiljø. I fjor viste undersøkelsen for første gang en kraftig nedgang i andelen barn som mener de blir mobbet på skolen. Mens andelen før har ligget på rundt sju prosent, var den i 2013 nede i litt over fire. Hognestad og kollegene hennes tør likevel ikke å slippe jubelen helt løs.

– Spørsmålene er formulert litt annerledes i den nyeste undersøkelsen, og det kan være årsaken til noe av nedgangen, sier hun.
– Men vi ser at utviklingen går i riktig retning. Det har vært mye oppmerksomhet rundt dette de siste årene og det hjelper.

Det siste året har noen fylker også fått et nytt våpen i kampen mot mobbing. Mobbeombudene. I Buskerud har Norges første vært i funksjon i et drøyt år, snart får Hordaland, Nordland og Østfold også sine egne mobbeombud. Deres oppgave er å bidra til at elevene får et godt psykososialt miljø på skolen, slik de har lovmessig krav på. Måten det gjøres på, er ved systematisk arbeid med god klasseledelse, mener pioneren i Buskerud, Bodil J. Houg.
– For eksempel det å sørge for at hvert enkelt barn blir sett. Det er noe mange kanskje tror går av seg selv, men det er noe man må være bevisst på og øve på hver eneste dag.

ØNSKER Å FJERNE ORDET MOBBING.
Hun har et ønske om at stillingen hennes skal bli overflødig, men foreløpig har hun mye å gjøre. Hun fungerer både som en slags vaktbikkje og som veileder. Hun passer på at elever får den hjelpen de har krav på når de blir utsatt for mobbing, og hun veileder skolene i å lage et best mulig miljø for barna.

– Opplæringslovens paragraf 9a (se faktaboks) er helt unik. Den gir norske elever en arbeidsmiljølov og gir skolen et ansvar for at eleven har det bra på skolen.

– Loven har også vært prøvd i retten og vi har eksempler på at kommuner er blitt dømt for ikke å ha gjort nok for å forhindre mobbing. Det betyr at foreldre kan kreve at skolene tar ansvar og behandler slike saker profesjonelt, sier Houg.

Vanlig prosedyre i mobbesaker er at foreldre melder fra til lærer om problemet. Hvis læreren ikke klarer å finne en løsning, kobles rektor inn og setter i verk tiltak, både overfor den eleven det gjelder og overfor klasse- eller skolemiljøet. Etter fjorten dager skal tiltakene evalueres, og hvis det ikke har hjulpet skal nye tiltak settes inn, helt til eleven har det bra.
– Eleven skal oppleve å bli tatt på alvor, og at det er noen som er villige til å stå på helt til eleven har fått det læringsmiljøet han eller hun har rett på, sier Houg.

Hun fikk oppmerksomhet i media da hun som nytilsatt mobbeombud gikk ut mot selve mobbebegrepet og ønsket å fjerne det.

– Både ordet «mobbeoffer» og «mobber» er så belastet at det gjør det vanskelig å snakke om hva som faktisk har skjedd. Derfor mener jeg at det kan være nyttig å snakke om krenkelser i stedet. Da kan man diskutere konkrete hendelser uten å sette merkelapper på barna. Det å være et mobbeoffer er noe som henger ved deg, men du kan slutte å være krenket. Det samme gjelder for utøveren. «Mobber» er en merkelapp det er vanskelig å bli kvitt. Skolen har ansvar for at begge parter kan gå videre med verdighet. 


VENNSKAPSLØFTE: Alle elevene signerte løftet i høst, og nå henger det på veggen inne på skolen som en daglig påminnelse. 

HØY BEVISSTHET BLANT ELEVENE.
I skolegården på Jar har vaffelbunkene begynt å vokse. Fem, seks vaffeljern går varme på det lange bordet, og nye bøtter med røre bæres stadig ut fra kjøkkenet. Lærerne har hjulpet til med å bære bord, og elevrådet stiller med vaffelutdelere. Her samarbeider alle i den gode saks tjeneste.

– Det er ikke alle skoler som har foreldre som stiller opp på denne måten, sier rektor Tor Tangen og slår ut med armene foran det lange vaffelbordet.

Elevundersøkelsens definisjon av mobbing:
Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

Lovgiving:
Opplæringsloven paragraf 9a: Stadfester alle elevers rett til et «godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Skolen er også lovpålagt å hjelpe elever som blir mobbet:
Opplæringsloven § 9a – 3 andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Han er overbevist om at FMMs arbeid har gjort noe med elevene. 

– Foreldregruppa har vært så geniale at de har klart å finne nye tilnærminger til mobbeproblematikken, slik at det hele tiden er gøy for barna å holde på med dette.
Jeg merker at elevene har veldig høy bevissthet om hva mobbing er og om hva som er greit og ikke greit. Derfor vet de også godt når de skal komme til oss voksne og si fra.

Jar skole er ikke en mobbefri skole, men den siste elevundersøkelsen viser at andelen som sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden er lavere her enn i resten av Bærum, og omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

– FORELDREENGASJEMENT VIKTIG.
– At foreldrene engasjerer seg, er alfa og omega. Vi kan jobbe oss ihjel med dette på skolen, men hvis ikke foreldrene følger opp får det ikke noen effekt. Elevene skal jo fungere sammen på fritiden også.

– Det vi gjør, kan alle gjøre, mener Kirsten Thorseth Poppe, og redder så vidt en vaffelplate fra å bli brent.

Hun er en av mødrene i FMM og en av dem som har klart å forskyve arbeidsdagen denne tirsdagen for å tilbringe formiddagen på skolen.
– Det eneste som trengs er engasjement og litt kreativitet. Kirsten har bakgrunn fra reklamebransjen og er vant til å tenke ut kampanjer. Alle mødrene som er med (ja, det er bare mødre!) har full jobb og ideene klekkes ut på månedlige, korte idémøter. Vi ser at dette funker. At vi klarer å skape et engasjement både blant elever, foreldre og lærere.

Barna på Jar skole fikk ikke bare varme vaffelhjerter i storefri denne dagen. De fikk også oppleve at noen bryr seg. Som et av barna sa mellom vaffelmunnfullene:
– Det er hyggelig at noen foreldre tar seg tid til å gjøre noe for barna sine og for andres barn.

Stats read: 
5 590
Stats like: 
33
↓ Artikkelen fortsetter under