Stadig flere velger abort

– Etter at man innførte tilbud om tidlig ultralyd og blodprøve til kvinner over 38 år, går nesten alle som oppdager Downs til svangerskapsavbrudd, sier Liv Kjersti Skjeggestad.
Skjeggestad er jordmor og generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd og viser til at tallene på Downs-relaterte aborter stadig øker.
En del fagmiljøer har gått inn for å innføre tidlig ultralyd av alle gravide, og sommeren 2008 ba FrP om at helseminister Sylvia Brustad skulle vurdere et slikt tilbud. Helsepolitisk talskvinne i KrF, Laila Dåvøy, reagerte og mente at et slikt tilbud var det samme som å innføre et rent sorteringsinstrument for å få bort barn med Downs.
En rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter konkluderte med at rutinemessig ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet ikke gir noen positiv effekt av betydning for mors eller fosterets helse. Rabalder ble det også i 2006, da daværende barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem erklærte at hun ville tatt senabort dersom hun ventet et barn med kromosomfeil.
Liv Kjersti Skjeggestad i Menneskeverd er bekymret for utviklingen.

Velger bort

– Ultralyd redder barn, men når ultralyd også brukes aktivt for å finne dem som skal tas bort, bør noen se på de etiske konsekvensene, sier Skjeggestad, som setter spørsmålstegn ved samfunnets prioriteringer.
– Når det gjelder andre svakere grupper, går vi som samfunn inn og beskytter. Vi går inn for å redde truede dyrearter. Men Downs syndrom vil vi ikke ha. Og her er det mennesker vi snakker om! Lege Sturla Eikenes har sagt at norske kvinner er restriktive med å ta bort barn med misdannelser, bortsett fra på ett område – Downs syndrom. Der er tallene bare økende, forteller Skjeggestad. 

Trenger en holdningsendring

Hans Blundell er leder i Norsk Nettverk for Downs Syndrom (NNDS) og pappa til Adrian (9) som har Downs. Han synes det er bekymringsfullt at Norge er på vei mot Danmark når det gjelder trenden med at fostre med Downs syndrom aborteres bort. Han mener at det må en holdningsendring til, i samfunnet generelt, men først og fremst innenfor helsevesenet.
– Da vi ventet vår andre sønn som nå er ett år, fikk vi beskjed om at vi burde ta alle tester siden vi allerede hadde en sønn med Downs. Hintene om at vi burde fjerne fosteret hvis det var noe, var ikke til å misforstå. Mange forteller om møter med ensidig negative holdninger fra helsevesenet. Det er synd. Samtidig er det selvsagt en del som er heldige og møter fantastiske mennesker, sier Blundell.
Ideelt sett kunne han ønske å bli møtt med god og balansert informasjon om hva man kan forvente seg dersom man får et barn med Downs syndrom, og om et støtteapparat som fungerer. Slik er det ikke i dag.
– Det er ingen automatikk i den støtten man får. Slik det er nå, råder tilfeldighetene. Hvor god hjelp man får avhenger av hvor du bor og hvilken enkeltperson du møter i kontakten med det offentlige. Mange må kjempe hardt for stønader og støtteordninger, sier Blundell.