Færre med Downs aborteres i England

Hans Blundell, leder i Norsk Nettverk for Downs Syndrom (NNDS) og pappa til Adrian (9) som har Downs, skulle gjerne sett at Norge gikk samme vei.

”Det er skremmende at folk velger bort barn bare fordi de er annerledes.”

– I England er det en større aksept for annerledesheten, og mennesker med Downs syndrom inkluderes på en helt annen måte gjennom livet enn hva som er tilfellet andre steder. I England er det en selvfølge at barn med Downs går på nærskolen og i barnehagen, i motsetning til her hjemme.

Norge henger etter

– Min sønn går på en skole med 800 elever og er den eneste med Downs. Trenden i Norge er at de fleste anbefales å søke seg til spesialskoler. Undersøkelser viser at både barna, klassen og skolen profitterer på å ha barn med Downs der, men det krever et godt opplegg. Hvis ikke dette opplegget er på plass, er det uheldig for alle.

– I England er forskningen kommet lenger. Der bruker de metoder for blant annet språkopplæring som vi ligger langt unna her hjemme. Det er enkelte steder i Norge hvor de er dyktige, men generelt henger vi etter i forhold til internasjonal forskning og metoder, sier Hans Blundell.

Liv Kjersti Skjeggestad, jordmor og generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, bekymrer seg for vår streben etter det perfekte. Hvor det skal ende. Hvor kravstore vi skal bli, i takt med at teknologien gjør mer informasjon tilgjengelig for oss.

– Det å få et barn med Downs syndrom betyr at det blir et annerledes liv, men det er ikke dermed sagt at det livet ikke er verdt å leve.